5.7.05

Litterær sjølvmelding

På dobbel oppfordring frå Stina og Susanne ser eg ikkje anna råd enn å berre bite i graset og legge det på bordet, som vi seier:

1) Hvor mange bøker eier du? Har aldri telt. Eg ser at nokon tidlegare har svart " Tre bokhyller, kanskje 500?" Eg har også tre bokhyller, men dei er djupe, og eg har sett meg nøydd til å sette bøkene i doble rader. Pluss at det ligg og flyt. Svaret er altså kanskje tusen.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte? Det må ha vore The Poetry of Du Fu for fem kroner på Frelsesarmeen. (På norsk er han vel mest kjent som Tu Fu og omsett av Georg Johannesen.)

3) Hvilken bok var den siste du leste? T. Singer av Dag Solstad, på lydbok. Det er fint med lydbøker på reise, i dette tilfellet frå Bystasjonen i Bergen til ei grøn skråning i Vilnius. Lydbøker tel vel? Elles må eg kanskje nemne Girl With Couriuos Hair av David Foster Wallace, som eg akkurat har lest.


4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg og som du har lest mer enn tre ganger! Det var då voldsomt til krav. Men barneboka Blikk-Lise må eg ha lest minst 30 gongar. Ho gjorde inntrykk. Fleire barnebøker må eg sjølvsagt òg ha lest om lag like mange gongar, utan at alle har betydd like mykje. Den einaste vaksenboka eg i farten kan kome på å ha lest tre gongar, er Ulysses av James Joyce. Eg byrja på henne i første klasse på vidaregåande, sikkert mest fordi eg høyrde at det skulle vere ei av dei vanskelegaste bøkene som finst. Eg leste henne på nytt i andre klasse på vidaregåande, og ein tredje gong i tredje klasse. Det er vel det ein kallar eit nerde-prosjekt. Men det betydde mykje. Likevel, det vil sikkert ta endå nokre år før eg les henne igjen, og dermed oppfyller kravet om meir enn tre gongar.

Egentlig ville fru Blum bli kjent med melkemannen av Peter Bichsel er ei bok eg vel har lest meir enn to gongar, og sikkert kjem til å lese meir enn to gongar til. Verda verkar aldri så full av muligheiter som når ein akkurat har lest Egentlig ville fru Blum bli kjent med melkemannen.

Elles: Labyrinter av Jorge Luis Borges. Stik modsat af hvadsomhelst av Pessoa. Brief Interviews With Hideous Men av David Foster Wallace. Vi har så korte armar, Olaug Nilssen. Mange menn, før dette siste. Eg er vel i eit mannleg modus i augneblinken, antek eg.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut disse spørsmålene i bloggen sin. Ok: Synnøve Lindtner, Cathrine Holst, Arild Robinson, Maria B. Solheim, Natasha (Dei tre første på same blogg.)

13 kommentarer:

ø sa...

Eg angrar litt på at eg skreiv dette. Kjedebrev får meg alltid til å kjenne meg som det veikaste leddet. Paal har eit mykje betre svar.

stina sa...

Det er jo nesten bare barnslig.
Når man først har gått til anskaffelse av en blogg/nettjournal, gir det lite mening å holde seg for god for et harmløst spørreskjema.

Det eneste motargumentet jeg kan komme på er at slike skjema i verste fall er overflødige ettersom det beste redskapet for enhver form for selvpromotering er nettopp nettjournalen.
Og Paal gjør en god jobb med kuttingen i så måte. Gratulerer!

Mvh,
Susanne Steingildra

PS: Kom igjen, da Øystein. Det sterkeste leddet er det som ikke bryr seg om hva de andre leddene synes, er det ikke sånn?
Man lærte da noe av de seks årene på barneskolen.

Espen sa...

Fy i helvete for et vemmelig snobberi!
Gi meg heller folk med gullkjeder og BMWer enn skryttede middelklasseungdom.

synnik sa...

jeg er enig: et spørreskjema er aldri (!) harmløst. dette stiller spørsmål og krever at besvareren med dette iscenesetter seg selv i et felt: greit nok, men ikke harmløst. kanskje også kvalmende - særlig når man skal fortelle hvos mange bøker man har, som for øvrig er en vanlig variabel i sosiologiske kvantitative undersøkelser på bestemmelser av "sosioøkonomisk tilhørighet" ( og det forundrer meg at ikke engang Bendik "marx" Wold problematiserer hvordan dette markerer klassetilhørighet i Bourdieusk forstand.)Spørsmålet burde heller vært: hvorfor har du så mange bøker i bokhyllen din? Hvordan har du organisert dem, evt. skifter du organisering etter hvem som skal besøke deg og iøyneta din noble samling? Også en ting til: hvorfor krangler ikke forfattere litt mer? de virker mer opptatt av å rose og lulle om hvor flinke hverandre er enn å krangle om hvem som er dårligst: jeg er enig med Lindholm og co. det er mye kjedelige greier ute og går. Og å tro at Norli vil fremme den gode litteraturen er det samme som å tro at G8 vil skape en rettferdig verden (sistnevnte er imidlertid et viktigere spørsmpl). og ps. jeg svarte på utfordringen. øysten. lenge siden sist.

ø sa...

Er det ikkje folk med gullkjeder og BMWar som er den skrytande middelklasseungdommen?

Men eg er litt einig med Espen/Synnik, utan at det vel er så mykje å diskutere. Som Synnik seier, det finst viktigare spørsmål. Definitivt.

Og ja, Synnøve, lenge sidan. Vi må ta ein øl i august!

synnik sa...

ja det må vi gjøre! da har vi flyttet inn til barnevakten og er ergo spontane, fleksible og klare for øl! god sommer så lenge:)

Paal sa...

Steingildra,

ja, du har rett. Dette var barnslig, men veldig gøy. Og: "Det sterkeste leddet er det som ikke bryr seg om hva de andre leddene synes, er det ikke sånn?" Ja nettopp, Burroughs, og hva veldig mange andre (tilsynelatende) har holdt på med. En god beskrivelse.

Jølle Hund sa...

Synnik, din pseudo-marxist: Alt kulturelt forbruk er på den ene eller andre måten klassebestemt. Men skal vi av den grunn slutte å oppgi hvilke bøker vi liker? Hæh? Fordi det å ha lest Ulysses tre ganger, som Vidnes her, er en skjult fornærmelse mot arbeiderklassen? Smakshierarkier blir ikke borte på den måten, vettu. Og snobbing nedover, som åpenbart er Espens forslag, gjør bare vondt verre.

Nebbhøna sa...

Eg synest den siste boka du nemner i oversikta over bøker som har betydd mykje for deg, men som du likevel ikkje har lese meir enn tre gongar, er ei skikkelig viktig og god bok!

Her viser du klasse, Ø!

Anonym sa...

Kølle bikkje! Om du forstod det med BMWer og gullkjeder som et forslag, så bør du nok lese mer
(en slik tolkning vitner om funksjonell analfabetisme).

Mvh. Espen

synnik sa...

Kølle Jølle, vettu hva: snobbe ned kan være bra. Særlig hvis det gjør deg glad! Selsagt skal man ikke smuglese og holde nattbordskuffen skjult. Og gjerne fortelle det videre hvis man har lest en sabla god bok. Men ellers er jeg faktisk for hemmelighold og autodafisk virksomhet. neppe. De som blir fornærmet av Øysteins Ulyssessnobberi (jeg vil ikke si snobberi forresten - mer mani) leser sikkert ikke denne siden: men det gjør jeg og jeg syns det er litt komisk å lese skryting på nivå med stolte treåringer. barn er imidlertid søte.
Nå heller jeg vel mot janteloven og. fy.men altså smakshierariene, ja jeg vet dem, de er kommet for å bli forstår jeg. ergo erdet ikke noe å gjøre? La Røkke og co. vise frem glisene sine (vi sier ikke noe), la gutta på gølvet ha pupper og lår i skapene sine (vi sier ikke noe vi) og la middelklassen utveksle boklister. fint det!
Kan forresten leve med å være falsk marxist, hvis det innebærer at det finnes noe som er ekte.

ho som vil klemme folk sa...

Ja, du...det er nesten så einkvar blogg burde hatt ein eigen kommentarplass for dei kommentarane som ikkje har det spor med innlegga å gjere(ikkje at det innlegget var utan interesse, men...)

Skulle berre seie at du er ein kjekk kar, som eg dessverre ikkje kjenner godt nok, men slikt kan ein ikkje tenkje for mykje på.

Det var ikkje noko utom det, berre at eg har eit "klem-ein-ven-så-blir-i-alle-fall-mi-verd-litt-betre"-prosjekt gåande. Det var din tur til å få ein klem i natt etter ein lang kveld ute på livet i Bergen, og det er sjølvsagt ein av intensjonane at di verd òg skal bli litt betre av ein god klem!

ø sa...

Ja, det klarte du. No vart verda mi straks litt betre!