Ah, metaforen, språkets utskjelte stylte, poesiens svar på taxien: over korte distansar kan det vere den raskaste måten å kome fram på, men prisen er høg. Og av og til tek metaforen styringa sjølv. Det ein ville seie blir stilt i skuggen av det ein faktisk seier. Noko slikt kan ein vel seie skjedde med gode gamle Schopenhauer her:
«En tankes nærvær er som en elskedes nærvær. Vi mener at vi aldri vil glemme denne tanken, og den elskede vil aldri kunne bli oss likegyldig. Men ute av øye, ute av sinn! Den skjønneste tanke står i fare for å bli ugjenkallelig glemt hvis den ikke blir nedskrevet, og den elskede for å bli forlatt av oss hvis vi ikke gifter oss med henne.» (Arthur Schopenhauer)
1Password: The Infinite Loop of Security
-
My thanks to 1Password — which, earlier this year, acquired frequent DF
sponsor Kolide — for sponsoring last week at DF. The 2024 Verizon Data
Breach Inv...
for 3 timer siden
2 kommentarer:
Men man kan ikke gifte seg med en tanke. Eller forresten, kanskje man kan det? Norge har jo fått ny ekteskapslov.
Tja. Enkelte har jo tatt det i litt andre retningar.
Legg inn en kommentar