25.2.08

Samtidsruinar



Snart på veg til ei bokhylle i nærleiken: Samtidsruinar av Marit Eikemo. Ei totalt inhabil anbefaling herifrå, naturlegvis, sidan underteikna har stått for formgjevinga, men likevel: Det er ei fantastisk bok.

oppdatering:Lansering i Oslo 27. mars, på Mono. Meir her.

21.1.08

Arne Alvestad

Arne Alvestad veide 68 kilo ved avreisen til Sovjetsamveldet. Da han kom hjem igjen 4 måneder senere, veide han cirka 3.



(I serien «Romanopningar, udelt glede eller nødvendig onde?» har turen kome til opninga på romanen Hvem var Arne Alvestad av Petter Mørk, Dreyers forlag 1974)

29.12.07

Georginene

Han bryr seg ikkje om nokon ting lenger. Finst ikkje noko som kan få han til å lee på augeloket ein gong. Eg tenkte eg skulle få han til å vakne litt, så eg nemnde georginene mine. «Det er dårleg år for georginene,» sa eg til han. Men nei. Han berre sat der. Han som brukte å vere så opptatt av georginene. Eg visste ikkje kva eg då skulle seie.

10.10.07

Kva skjer i Berlin?

Ein overaktiv laurdag lagde eg to ulike løpesedlar til samme arrangement. Dette var den første:



Og dette var den andre:



(Og web-versjonen er eigentleg her.)

Eventuelle lesarar som er i Berlin må naturlegvis kome til Fuchsbau på fredag.

Her ein dag stakk eg innom ei lokal bruktsjappe for TV og stereo: Prima Fernsehdienst. Innehavaren var ein hyggeleg, pratsom fyr. Han hadde ein bitteliten butikk og altfor mykje utstyr på for liten plass. Han lova å selgje meg eit supert stereoanlegg veldig billeg. Då eg fekk det levert på døra i går, klarte eg å springe ut av leiligheten utan å ta med meg nøkkelen. Mannen frå Prima Fernsehdienst fekk vondt av det heile og lovte meg ein gratis TV. Huseigaren let seg ikkje få tak i, så eg lot den halvferdige middagen på komfyren for alltid forbli halvferdig (eg hadde heldigvis slått av plata før eg gjekk ut), og stakk på teater for å sjå «Fruen frå havet». Etterpå havna vi på ein veldig mørk og dekadent klubb der det var konsert som minna om det eg trur ein ville fått sett og høyre dersom Penthouse Playboys hadde døydd i ei lei ulykke med turnébussen, men nokre år seinare stått opp igjen for ein siste konsert. I dag ringte eg Schlüsseldienst, og det kom ein mann og som på eit brøkdels sekund dirka opp døra mi til 100€. Det er vel meininga at ein skal bli så glad for å kome inn si eiga dør, at ein ikkje skal tenkje på kva det kostar. Og, ja, eg blei glad. Og no er det musikk.

Kva ellers? Om ei veke reiser eg til Bergen. Der blir eg til 12. november.