Dagens metafor

Ah, metaforen, språkets utskjelte stylte, poesiens svar på taxien: over korte distansar kan det vere den raskaste måten å kome fram på, men prisen er høg. Og av og til tek metaforen styringa sjølv. Det ein ville seie blir stilt i skuggen av det ein faktisk seier. Noko slikt kan ein vel seie skjedde med gode gamle Schopenhauer her:

«En tankes nærvær er som en elskedes nærvær. Vi mener at vi aldri vil glemme denne tanken, og den elskede vil aldri kunne bli oss likegyldig. Men ute av øye, ute av sinn! Den skjønneste tanke står i fare for å bli ugjenkallelig glemt hvis den ikke blir nedskrevet, og den elskede for å bli forlatt av oss hvis vi ikke gifter oss med henne.» (Arthur Schopenhauer)

Dieter Telfser

Very seldom have I regretted more not bringing my camera than yesterday when I attended a few lectures at TYPOBerlin, specifically the artist Dieter Telfser’s lecture which he delivered in a latex outfit, and with a live eagle* on his head. A stolen low res screen cap from the Typo Videoblog:



The delivery of a speech with an eagle on one’s head should do something to, eh, the creation or perception of meaning, shouldn’t it? Well yes, indeed it does. There was a certain urgency to everyone’s attention, especially as the eagle took off a couple of times, and flew rounds in the huge, beautiful congress hall of Haus der Kulturen der Welt. It ended abruptly when the eagle flew head on into the wall and fell down. Luckily it didn’t seem injured. Unsurprisingly, the event didn’t go down without protest from the audience.

The title of Telfser’s presentation was «Achtung—Ächtung», something like «Attention–Condemnation». I’m really not able to try a summary, even of the parts I think I understood. I couldn’t even tell you if I thought the speech was interesting, I don’t know. But the performance certainly was. The text, and some debate can be read here, in German.

*UPDATE: Adam T. points out in the comments that it in fact was a golden eagle, not a falcon, as I originally wrote. Sorry about that. The text is corrected.

Mircea Cărtărescu

Eg har ikkje vore på litteraturfestivalen på Lillehammer i år, og det kjennest som eit sakn. Dette er ei vanmektig helsing frå Berlins bakgater til alle dykk eg denne gongen ikkje fekk tatt eit glas med på Håkons pub!

Denne bloggen utviklar seg til eit reint spammefelt for prosjekt eg har fingeren borti, og om det ikkje er det beste som kunne hende så er det vel kanskje ikkje det verste heller. I byrjinga av mai fekk eg spørsmål frå Audun i Gasspedal om å lage satsen på Mircea Cărtărescu si essaysamling Europa er formet som hjernen min (omsett av Steinar Lone) og det blei gjort i kunstig oppblåste virtuelle tidslommer i det fargerike lappeteppet av ein månad dei kallar mai. Judith Nærland fiksa omslag:



Fredag blei resultatet slengt på bordet under litteraturfestivalen, saman med Orbitor. Venstre vinge, som Bokvennen forlag gir ut.