23.3.05

Ein gotlandsk roadmovie




























Det statiske ved bileta kunne formidle noko av det stilleståande ved stemninga, tenkte eg. At det handla meir om å sjå enn noko anna. At bileta si tausheit kunne formidle den soniske stilla: det blei drukke mykje kaffi, men snakka lite (Andrius kan gammalgresk og latin, men ikkje engelsk. Angela, den engelske professoren i russisk, derimot, har ein son som i fleire år studerte nynorsk på universitetet). Eg tenkte på Kaurismäki-filmen Pass på skjerfet ditt, Tatjana, og helte i ein ny kopp kaffi frå termosen: dei to setningsledda held, igrunnen.

1 kommentar:

Susanne Christensen sa...

Du har en svaghed for solnedgange, Øystein -- Har selv en svaghed for overstyrede modlysbilleder: de bliver mere migræneagtige, ikke så rosa og sådan.