17.2.07

Språkstridintoleranse

Språkstrid på norsk er for meg litt som bløtkaker: Det kan sjå fristande ut på avstand, men eg klarer ikkje ein gong eit lite stykke. Eg blir fort kvalm. Eg burde sikkert like språkstrid betre enn bløtkaker betre sidan eg både er opptatt av språk og kan like ein god krangel, men nei.

Listen carefully, I shall say this only once*: Med dette vil eg erklære at eg angrar på at eg har teke opp verdifull spalteplass på dette innlegget, som rett nok berre på berre på overflata ser ut til å ha noko med språkstrid å gjere, og så vil eg helst ikkje tenkje meir på det.

* Ok, maybe twice if I have to.

2 kommentarer:

mrtn sa...

Øystein og Ottar Grepstad er venner. Tihi.

Anonym sa...

Det har ikke vært sprut og ild i den norske språkstriden siden Arnulf Øverland dro fra Grotten til graven (men han ligger her, femti meter fra meg, på Vår Frelsers. Jeg kan når som helst påta meg å påvise stedet, men dessverre - det lukter ikke lenger hverken av krutt eller svovel).